Simone De Beauvoir forklarer i sin oppsiktsvekkende roman «Det annet kjønn» hvorfor kvinnen har blitt «Den andre» i forhold til mannen. Hun ser på ulike myter om kvinnen og kritiserer disse sterkt. Hun skriver om hvordan kvinner i Frankrike ble oppdratt til å oppfatte seg selv som Den andre. Hun ønsket at kvinner skulle frigjøre seg fra mannen og hun mente at fremtiden lå åpen for kvinners frihet. Hun mente at alle roller i livet kan forandres og at et menneske står fritt til å velge sin egen rolle i livet, uavhengig av hva andre måtte mene. Hun mente også at kvinner møter på mange hindringer når de prøver å ta sin frihet i bruk.
«I følge Beauvoir er handlingens veier ofte sperret for kvinnen og at dette skyldes oppdragelsen og senere at den biologiske skjebnen har knyttet henne til morsrollen og husarbeidet. Beauvoir mener at kvinnen er offer for en undertrykkelse, og presiserer at denne undertrykkelsen kan være så sterk at kvinnene ikke engang er klar over sin egen frihet, og ser på seg selv som skapninger uten en egen vilje. Kvinnen stenges inne i det Beauvoir kaller gjentagelsen og immanensen, mens mannen er den utadvendte som virkeliggjør seg selv, den transcendente.»
Søren Kierkegaard mente at kvinner ikke har de samme rasjonelle egenskapene som menn. «I dette er det inneforstått at kvinner har en hengivenhet til det gode og dermed også menns rasjonalitet. De stoler dermed på menns refleksjon og beslutninger. Det ser ut til at Kierkegaards skille mellom det mannlige og det kvinnelige kan sammenlignes med faderlig klokskap i motsetning til barnlig naivitet.» Han sa at det er en kvinnelig egenskap å være hengiven. En mann kan også være hengiven og det gjør ham ikke til en dårlig mann, men det er ikke hans essensielle vesen å være hengiven. Kierkegaard mente at i forholdet til Gud forsvinner forskjellen mellom mann og kvinne. «I følge Kierkegaard er det slik at kvinnen kun forholder seg til Gud gjennom mannen.»
”Gjennom Islams historie har Koranen ofte blitt brukt til å understreke kjønnsroller. Det har vært vanlig å se på mannen som den fremste personen i religionen, som religiøs leder og læremester i motsetning til kvinners plass.” En stor del av den muslimske mannsrollen går ut på å beskytte og forsørge sin familie. Hvis en mann ikke gjør dette, vil han miste sin respekt. For en muslimsk mann vil oppfattelsen av en kvinne i Vesten, som ofte er sin egen forsørger og beskytter, være slik at kvinnen utfordrer hans rolle som mann.
I Kristendommen finnes et litt annet syn på kvinner enn det Søren Kierkegaard og muslimene forholder seg til. Jesus viste respekt for kvinner, uansett hvilken status de hadde. Blant annet tok han med en prostituert kvinne som en av hans tilhengere. Likevel er det en del kristne, spesielt i den katolske kirken, som undertrykker kvinnen og ikke lar kvinner bli prester, f.eks. Selv om Jesus så på kvinner som bra mennesker og behandlet dem med respekt, har kvinnen vært underkastet i all tid i Kristendommen. Men mange steder er kvinner og menn likestilte i kristne samfunn i dag. Av den katolske kirken derimot, har kvinner blitt stemplet som ”utspekulerte og manipulerende”.
I Hinduismen skal kvinnen adlyde mannen og kvinnen har ansvar for hjemmet. Som vi ser, er den en del likt kvinnesynet i Islam. ”Å inngå et ekteskap er det samme som å bli et komplett menneske, og å oppnå befrielse både for mann og for kvinne. Kjærligheten er det samme som å skape en harmonisk familie med en tro ektemann, en lykkelig mor og et stort antall barn, helst sønner. Nesten alle ekteskap er såkalte arrangerte ekteskap. Foreldrene samarbeider ofte med en prest som har kjennskap til astrologi, for å finne en passende brud eller brudgom innenfor samme kaste og med et horoskop som harmonerer.” Ekteskap er viktig i alle de tre nevnte religionene, men i Islam og Hinduisme er tvangsekteskap/arrangerte ekteskap vanlig. Som den eldste av verdensreligionene man kjenner til, har hindusimen et varierende syn på kvinnen. Før var det kvinnen som hadde høy religiøs utdannelse og som ledet ulike offerhandlinger, mens det senere ble mannen som tok over de religiøse oppgavene utenfor hjemmet. Når det gjelder viktige avgjørelser må kvinnen adlyde mannen, mens det er kvinnen som tar seg av den religiøse oppdragelsen av barna i hjemmet. I de senere år har kvinnen fått styrket sin stilling innenfor hinduismen, og kvinnene har etter hvert fått høye utdannelser nesten på lik linje med menn og de har ledende stillinger i statlig og privat virksomhet. Så på det området er kanskje hindusimen lik kristendommen, mens på andre områder heller hinduismen mot islam.
Read Full Post »